Pongraiders

AIA sa i dag eg trodde eg va d perfekte mennesket. Eg lo. Lo hardt. Mest fordi eg e redd han ska stikka meg med kniv. Neida. Joda. Men det fikk meg te å tenka på mange plasser eg vett eg faile. Som eg fikk lyst å lista opp. Behold; Kevins mest dramatiske innlegg til dags dato.

• Eg har ingen tullefjes. De fleste har et tullefjes. De seie någe frekt, så ser du i øynene at de tulle – någe muffins e liksom på gang. Eg mangle det. Folk bler sinte, irriterte. Eg ler i et forsøk på å visa at eg tulle. Men de tar det som håning og bler sintere. Kevin is not amused. Bare spør steffen. En uheldig vane for dette e å bruka “:P” på msn. Koss ska eg laga det IRL?
• Attention span: eg kan sje eingang et norsk ord for det. Eg vett bare at kver gang eg finne någe eg e det minsta god i. Så hate eg det etter ca. ett år. Gitar, kan sje sei eg va god, men eg droppa d itte 6 måneder. Boksing, ska skrøyta på meg her at eg lerte raskt, men droppa itte 1 år. MHL, eg va uberleet skilled. Einaste grunnen det presterte å vara halvaent år e fordi eg gikk fra vognene te melkå halvveis inni.
• I lack human emotions. I am robot. I eat iron. Neida. På en måte. På en måte ikkje. Eg ser bare ting veldig relativt. Om ein gammal dama eg ikkje kjenne dør i Bardufoss, bryr sje det meg så veldig når folk dør aenkvert minutt.
• Kresen på jenter. Det har ingenting med utseende å gjør, heilt seriøst, det finnes vakre jenter eg bare ikkje takle. Det kan ver ting de seie, te måten di oppføre seg. Øyrene/øynene mine blør.
• Mer om jenter? Eg forelske meg ALLTID i jenter som e opptatt og ofte veldig lykkelige ilag med andre. Med alltid meine eg: det har kun skjedd 2-3 ganger, men der ser du bare kor sjeldent eg finne ei jenta som passe meg. Eg føle meg som en såpeopera-lallis.
• Småprat. Denne gjelde helst med ukjente. Det virke som om folk tror at stillhet mellom mennesker e gale. Men personlig gir eg blanke faen i ka Jonny gjorde sist helg, og om HAN må jobba neste helg, så e vel det hans jævla problem. Aent eksempel; någen spør: “ka du jor i helgå?” Plis sei meg eg e ikkje den einaste som svare med djevelens klump i halsen når eg e tvunge av ein norm te å sei; “du då?”
• Eg gidde sje forklara – eg gidde sje forklara koffer eg e veganer, eg gidde sje forklare koffer eg ikkje e aktiv i RU lenger, eg gidde sje forklare koffer eg vil i HV. Eg svare bare halvferdige, sarkastiske setninger. Eg hate å forklara meg, spesielt te 1 person om gangen. Eg må jo jør det om igjen.

Eg e gaaaanske sikker på at någen har mer på lager. Men her e grunnen t koffer eg e ein perfekt person: