Pongraiders

Eg har alltid vært fan av zombier. Men det kun av zombiespel (RESIDENT EVIL!). For det finnes nemlig ingen bra zombiefilmer. De gjør alltid någe rart med di. Di sope i hop en gruppa med folk og lar oss ikkje vida navnå t di før di blr slakta.

Det vakra med [Rec] e at du ikkje trenge å bry deg om di andre folkå, denne filmen handle om Pablo og Angela; og de andres synsvinkel får du sje se. Eller du får vel egentlig bare se Pablo sin synsvinkel for denne filmen e i samme stil som Cloverfield/Blair Witch, og han e kameramannen. Bare med Zombier. Eg føle meg litt ond når eg røpe at d e zombier for eg ante ikkje ka “monster” som venta når eg bega meg ut på å se an. Eg hørte bare skrekkfilm og bra i samme setning. En sjelden kombinasjon. Selv om an som alle skrekkfilmer tar en spansk (HAHA) ein på slutten så e di siste 30 minuttene någe av det sykaste eg har sitt innen skrekk. Og ja; filmen e spansk, lige du sje det e du taper og kan venta på den garantert grusomme hollywood remake-en Quarantine. Eg gidde sje sei handlingen eingang eg bare seie last an ner. Spesielt Steffen, siden du gadd å se The Claw.

Idag va eg glad uten å vita koffer, d va bare så fint ver.

Ellers har eg funne bare ein ting eg vil ha på russebukså mi. Det e denne:

Ein gave vente på personen så vett ka d e uten å googla.