Dette e nok mindre en anmeldelse, enn det e en hyllest til det eg synes e ein av TVs beste serier.
ROME
Eg har nå, allerede iløpet av 3 dager(jada, juks, juks,) fått med meg Sesong 1.
Eg vett ikkje ka d e med serier/filmer med denne romerske/greske kulturen. Men eg elske det.. og eg tror også det e derfor eg føle meg aleina i denne verden med å liga Alexander.
Både Rome og nevnte film har lide kampscener, men di e glimrande fordetom (Di har tross alt under røyken av spyd, sjangeren: drama!) Og d bra med sånt e at når kampscenene fyst komme då, e d helligt gull(som i episode 11 av Rome, ingen spoilere her aent enn: herlig koreografi.) Eller når en karakter bler drept, så syns du som regel synd på di. Du vett ærlig talt ikkje kem du ska heia på, for du har fulgt utviklingen av alle karakterene en god stund…
Eller kanskje eg bare lige d me kunne kalt; dyre versjoner av I gode og onde dager?
Neida, men eg anbefale serien sterkt og eg tror det som vil jør an til någe bra e det at an ikkje bygge seg opp til någe sykelig, á la Lost. (All respekt til Lost, eg e ennå fan, men eg frykte troverdigheten serien vil stå igjen med når an må forklara ting som Isbjørner og drepane røykskyer…)
Ka har eg å sei som konklusjon? neinei; aent enn at eg glede meg sykelig til 2007, då sesong 2 har premiere, Jurassic Park IV komme, Sin City 2 komme, et cetera, et cetera? Ingenting!
Men før det tror eg alle, som kan, hemmeligt glede seg til å lasta ner sesong 3 av Lost. (og få sitt den fankens Nacho Libre.)
