Filed under: Uncategorized
Besta eg har lest… någengang….
http://english.pravda.ru/science/health/103756-0/
Tankene mine funke sje logisk lenger. For nå jaffal. Eg bestemte meg for å døgna i håp om å sovna raskere på toget. Problemet e at toget går 22:20, så nå vandre eg rundt i et tåkete blur. For min del kan den forrige posten ver fra 2 uker siden, men eg satse på at d va etter 00:00. I tillegg tror eg konstant klokkå e 19. Bror min sko på jobb nettopp. Lurte eg på koffer i helvete han begynte 19. Så fikk eg angst for klokkå nermte seg 19 og alex hadde sje ringt… klokkå e halv 4.
Heimavernet blei avlyst. Det e et brutalt slag i trynet egentli. eg hadde ideen om at nå sko eg jobba 6 måneder, så HV 6 måneder og så sko någe sje som mirakuløst gjor livet mitt videre spennande. Men nå om eg ikkje komme inn t januar, så ane eg ikkje ka eg ska jør. (ja eg gadd faktisk å ringa og sutra). Jobba vett eg jaffal ikkje om eg orke og universitet har eg INGEN aning ka eg sko gått videre på.
Og ja; The Dark Knight va årets film. Heath Ledger dødde en legende.
Eg ane faktisk ikkje om folk lese her lenger. Ettersom det e år og dag siden oppdatering. Men faktisk har sje så mye mer skjedd enn:
- Eg har fått jobb hos Stilltech: å jobba dagtid med en kompis, iiiiikkje feil.
- Far min på sykehuset: e vel egentlig mest grunnen t lide oppdateringer. Men han e frisk nå.
- West Coast Riot og Oslo: tidenes smakebit på bandet som vente meg på Storås.
Men det eg sko visa nå. Hadde ingenting med det å gjør. Det som komme nå e traileren t Watchmen.
Dette e allerede 2009 sin årets film. Zack Snyder som regissør og David Hayter som screenplay writer. Gyllent.
“The accumulated filth of all their sex and murder and politics will foam up about their waists and all the world will look up and shout, ‘Save us!’… and I will look down and whisper, ‘No…’”
Filed under: Dink
Eg ska fortella en usannsynlig brutal historie. En historie som forklare det mesta om koffer eg syns Tron e 14 år når han drikke.
Det hele begynte en gyllenrød morgen. Da jeg ønsket meg noe å drikke. Jeg kravet noe å drikke. Så jeg labbet meg nedover trappen klokken 10 om morgenen.
Anyways, eg bestemte meg og for å sopa meg inn på do. Kem må sje det så tidlig, og det va der eg fant
De “ukjente” skoene. Eg meinte eg huska de. Poenget e bare eg VILLE sje huska de.
Sjokkert og frenetisk snudde eg meg te ytterdørå, å eg la kjapt merke te
EXHIBIT B
Den ulåste dørå. Eg leve i Norge. Kanskje naivt under troen på at de fleste ikkje e rasshøl nok te å tørra å prøva seg på ein dør ein gang. Så eg låse aldri. Derfor, når eg kom hjem 4 i natt, nei då låste eg neppe.
Men dette kunne ennå ver tilfheldigheter. Tenk om bror min hadde kjøpt nye sko. Naivt, meget naivt.
EXHIBIT C
Den umenneskelige snorken.
Eg tror eg har spoila nok. Her e jaffal ka som låg i junkie-sengå vår nere:
Eg vet sje om det e tåpeligt eller om eg ska pity-a maen så bor 2-3 meter opp i gatå. Kanskje an bare glemte nøkkelen, kanskje han traff bror min som advarte han om sengå… Ikkje vett eg. Eg vett heller ikkje om eg tør å vekka an. Kanskje han begynne å grina og skrike om koss alle andre foreldre lar ungene deiras sova te 1500. De vokser opp så raskt gjør de ikke?
Anyways. Poenget mitt e. Tron hadde sje ringt. Ikkje en halv summetone. Han låg simpelthen i kjelleren. Så folkens: lås.
AIA sa i dag eg trodde eg va d perfekte mennesket. Eg lo. Lo hardt. Mest fordi eg e redd han ska stikka meg med kniv. Neida. Joda. Men det fikk meg te å tenka på mange plasser eg vett eg faile. Som eg fikk lyst å lista opp. Behold; Kevins mest dramatiske innlegg til dags dato.
- Eg har ingen tullefjes. De fleste har et tullefjes. De seie någe frekt, så ser du i øynene at de tulle – någe muffins e liksom på gang. Eg mangle det. Folk bler sinte, irriterte. Eg ler i et forsøk på å visa at eg tulle. Men de tar det som håning og bler sintere. Kevin is not amused. Bare spør steffen. En uheldig vane for dette e å bruka “:P” på msn. Koss ska eg laga det IRL?
- Attention span: eg kan sje eingang et norsk ord for det. Eg vett bare at kver gang eg finne någe eg e det minsta god i. Så hate eg det etter ca. ett år. Gitar, kan sje sei eg va god, men eg droppa d itte 6 måneder. Boksing, ska skrøyta på meg her at eg lerte raskt, men droppa itte 1 år. MHL, eg va uberleet skilled. Einaste grunnen det presterte å vara halvaent år e fordi eg gikk fra vognene te melkå halvveis inni.
- I lack human emotions. I am robot. I eat iron. Neida. På en måte. På en måte ikkje. Eg ser bare ting veldig relativt. Om ein gammal dama eg ikkje kjenne dør i Bardufoss, bryr sje det meg så veldig når folk dør aenkvert minutt.
- Kresen på jenter. Det har ingenting med utseende å gjør, heilt seriøst, det finnes vakre jenter eg bare ikkje takle. Det kan ver ting de seie, te måten di oppføre seg. Øyrene/øynene mine blør.
- Mer om jenter? Eg forelske meg ALLTID i jenter som e opptatt og ofte veldig lykkelige ilag med andre. Med alltid meine eg: det har kun skjedd 2-3 ganger, men der ser du bare kor sjeldent eg finne ei jenta som passe meg. Eg føle meg som en såpeopera-lallis.
- Småprat. Denne gjelde helst med ukjente. Det virke som om folk tror at stillhet mellom mennesker e gale. Men personlig gir eg blanke faen i ka Jonny gjorde sist helg, og om HAN må jobba neste helg, så e vel det hans jævla problem. Aent eksempel; någen spør: “ka du jor i helgå?” Plis sei meg eg e ikkje den einaste som svare med djevelens klump i halsen når eg e tvunge av ein norm te å sei; “du då?”
- Eg gidde sje forklara – eg gidde sje forklara koffer eg e veganer, eg gidde sje forklare koffer eg ikkje e aktiv i RU lenger, eg gidde sje forklare koffer eg vil i HV. Eg svare bare halvferdige, sarkastiske setninger. Eg hate å forklara meg, spesielt te 1 person om gangen. Eg må jo jør det om igjen.
Eg e gaaaanske sikker på at någen har mer på lager. Men her e grunnen t koffer eg e ein perfekt person:
Indiana Jeff e endelig tebage, etter år og dag.. Ka jør du då? Du går på kino og ser Doomsday. Eg ska sje lada som om eg i det heila tatt e sint. Eg såg an bevisst fordi an såg håplause ud. Sko bare se om en sånn mix va i det heila tatt mulig. Som du ser e d Neil Marshall som e regissør, og det han har jort e å tatt disse filmene:
Manusene t disse har an heve i en blender, drukke, og, eg sko ønska eg kunne sagt drete ud.. Det ville nemlig antydd at an har fordøyd det. Men han bare spydde det opp igjen og lagde film av det.
Eg likte Dog Soldiers. Etter det har an bare tullballa seg t.
Eg såg Hitman-filmen igår… og det e god sannsynlighet for at filmen gav meg nyrestein. Dette irriterande møljepulet hive deg inn i et univers som voldtar alt spelet står for, men alligavel tvinge deg t å ha spelt de. Dette e nok et bevis på koffer di fleste spel har ingenting som film og gjør, og omvendt.
Koss ska me vida kor gode nr. 47 e!? Filmen begynne med at den typiske “politimannen”, i dette tilfellet en interpol-agent, e på vill jakt etter 47. Han kan av ein eller aen grunn alt om an; og legge veldig vekt på at 47 e en mester i det an gjør. Ironisk nok har an fremdeles Interpol etter seg…
Og koss faen ska me vida dette, eller i verste fall tro det. Det e absolutt ingen “character-development”. Du ska simpelthen liga 47 for han e hovedpersonen. Koffer han faktisk e så kald trenge du sje vida mer om enn små flashbacks som e liga forståelige som den svarte røyken i Lost. Heilt seriøst… Hadde sje eg spelt spelet, så hadde eg sje fatta en DRIIIIIT.
Eg laste nå ner d nyaste, kun for å gjennomføra attentater sånn de virkelig ska gjennomføras. Med klasse, med stil og et snev av “hmm, dette virka som en ulykke”. Ikkje; stå på et tak og skyta med sniper… Det funke kun når staten e involvert…’
Olifanten e grim.
Tenkte eg måtte skriva dette før eg blei edru-fjes. Eg va på vei hjem. Tog eg meg ein chill på en vegg. Eg tror eg aldri har opplevd en sånn ro. Ingen unger som skreik i gatene.. ingen bilder som skreik på veien. Det va bare totalt ro, og eg sovna nesten der og då. Det va så herligt. Tror eg ska begynna å sova ute.
eller va det massivt gøy hos henry idag. kjekt å se så mange gamle fjes. som i lenge siden sist, ikkje at dok har rynker. haha.


